Som konsulent kan det ofte føles som man er i ett med Microsoft Office. Der er «Angre» – knappen en hyppig brukt kommando. I hverdagen tar jeg meg selv i å mentalt klikke på «Angre» – knappen når jeg vil ha noe ugjort. Det kan være de mest trivielle ting som når jeg heller vaskemiddel i feil kammer eller sier noe til kjæresten som kommer helt feil ut. Da tenker jeg at dette raskt kan korrigeres med et enkelt mentalt musetrykk ved hjelp av den fantastiske angre-knappen. Men neida, jeg må faktisk bruke fysisk og verbal tid på å korrigere de utingene jeg driver med. «Angre – knappen fungerer ikke i den virkelige verden.
Det slår meg daglig i hvor stor grad våre hjerner og tanker er integrert i den digitale verdenen. Som et medlem av Generation Y født på åtti-tallet (og generasjoner tidligere), har vi både vært en del av den analoge verden og overgangen til den digitale verdenen. Vi har vært med på en revolusjonerende utvikling, på samme nivå som hamskiftet og industrialiseringen. Vi vet at verden oppfører seg markant annerledes i dag, enn for 20 år siden. Men hva med de som blir født inn i en slik verden? Som tar disse endringene for gitt. Hva konkret vil digitaliseringen bety for de kommende generasjoner?
Digitalisering – et vinn eller forsvinn
Som mange andre er jeg er opptatt av den fysiske dimensjonen i alt vi gjør. Det verdifulle ved det å møte et menneske fysisk. Jeg setter pris på å se kroppsbevegelser og hele mennesket for å forstå alle dimensjoner i et møte. Som konsulent innenfor digitale medier og endringsledelse ser jeg ofte motstand mot det å digitalisere den fysiske dimensjonen, spesielt i forhold til kommunikasjon og læring.
Man tviholder på å møtes ansikt til ansikt for å formidle sin kunnskap. Teknisk utstyr er fortsatt ansett som «skummelt og komplisert». Og det kan det jo være, om man ikke får riktig opplæring. Jeg forstår dette veldig godt. Men jeg undres allikevel over hvor lenge denne «motstanden» holder hevd.
De kommende generasjonene vil ha den teknologiske kunnskapen og egenskaper til å håndtere digital samhandling uten å blunke. Fordi de er født inn i det. Det er ikke vi.
Kommende generasjoner vil være så drillet i det å interagere digitalt og anser denne typen kommunikasjon som en så elementær del av hverdagen, at den fysiske dimensjonen ikke lengre vil være like viktig. Det vil utvikles enda smartere metoder for kommunikasjon; digital-sosiale samhandlingsregler, og intuitive verktøy som erstatter store deler av den fysisk dimensjonen. De er fulldigitaliserte, vi er halvdigitaliserte.
Næringslivet må ta innover seg de kommende generasjoners digitale vaner samtidig som de ivaretar eksisterende behov. Som Kristin Skogen Lund, så treffende sa det på årets Oda inspirasjonsdag: «Selskaper kan overvurdere hvor fort endringer skjer og undervurderer hvor fundamental endringen er».
Men det digitale toget kjører fort, noen hopper på og er alltid i forkant, mens etternølerne tar seg god tid og hopper på senere tog. Men de fleste tar toget til slutt. Det er i akkurat dette spennet hvor mange bedrifter må håndtere flere grupper med ulike behov samtidig. Ta vare på styrker i det som er uten å forbli «gammeldagse», og samtidig bli oppfattet som innovative og nytenkende.
Digitaliseringens mulighetsrom
Det er ingen hemmelighet at digitaliseringen muliggjør enorme økonomiske besparelser, miljøvennlige aktiviteter og god samfunnsmessig utvikling om man bruker det på riktig måte.
Se på effekten av gameification. Gamification bruker spill-elementer for å øke engasjement, mestringsfølelse og læring. Gamification viser seg å være svært effektivt for læring på norske skoler. Her lærer elevene for eksempel matematikk og naturfag i kombinasjon med en spillverden. Spilldimensjonen er noe elevene er trygge på og behersker. Ved å kombinere spill med faglig utfordringer møter de elevene på det digitale nivået de er.
Se mot Harvard og MIT som har tatt innover seg skiftet de står ovenfor og leverer nå gratis nettkurs, såkalte MOOCS (massive Open Online Course). Dette vitner om at, som de selv sier det, «man kan undervise en generasjon oppfostret på Google» og tilpasse læringsmetodikken for de behovene som kommer og tydeligvis allerede er der med over 2,2 millioner påmeldte kursdeltagere.
Se mot Facebook som kjøper opp Oculus VR for to milliarder. Hele to milliarder punger de ut for selskapet som står bak Viritual Reality brillene Oculus Cove. Hvorfor? Jo, fordi de ser framover og forutser at dette er de kommende plattformene for kundene. Cove drar deg inn i en virtuell verden som skaper en ekstrem grad av innlevelse, sies det. Tenk på hvilke opplevelser dette genererer. Mulighetsrommet for læring er uendelig.
Digitale strategier
Mange bedrifter har våknet og er allerede godt i gang med å utnytte muligheten som ligger i det digitale rommet.
I digitale strategier ligger det en forventning om at mennesker skal endre «tradisjonelle» måter å jobbe på mot nye og mer innovative løsninger for å nå sine mål.
Kan man for eks. redusere reisevirksomheten i egen bedrift med digitale alternativer? Kan man redusere unødvendig tid på møtevirksomhet? Kan man gi verdifull læring digitalt? Ja! Helt klart!
Det finnes utallige digitale verktøy i dag med utrolig spennende funksjonalitet. Alt fra webinarer til E- og M-læring, til LMS systemer, til videoer. Det er mange veier å gå, og man må starte et sted.
Det er derfor viktig at bedrifter har tydelige strategier på hvordan bedriften kan omfavne og utnytte alle mulighetene som ligger i digitaliseringen på riktig måte. Slik at det bygges et fundament internt som kan redusere kostander og unødvendig bruk av tid og ikke minst treffe dagens og kommende ansatte og publikum.
Organisasjoner må skape og bygge kulturer som støtter oppunder og oppfordrer ansatte å omfavne den digitale agenda. Dette ved å promotere verdien av å ta i bruk digitale verktøy, gi god opplæring og ledere må selv gå frem som gode eksempler. Digitalisering handler med andre ord om god endringsledelse.
